Norske jazz-anmeldere har hodet i sanden. Nok en gang.

Wynton Marsalis seneste fikk god kritikk i Dagbladet da den kom ut, noe jeg er uenig i at den fortjener, men det er uansett noe annet jeg vil ta opp her.

Anmelderen (jeg antar at det er Terje Mosnes, men det står ingenting i nettutgaven) hevder:

"Bortsett fra Dave Douglas' «Witness» har ingen jazz-CD så omsvøpsløst ropt «Protest!» siden Charles Mingus og Max Roach's storhetstid".

Hmm. Witness kom ut i 2001. Jeg kan bare peke på min egen liste over fjorårets jazz-favoritter hvor ikke mindre enn tre av mine topp ti hadde åpenbare politiske temaer -- ikke minst World Saxophone Quartets Political Blues, en plate som roper "Protest!" både klarere og på en smartere måte enn det Marsalis gjør.

Nok et bevis på at jazz-dekningen i norske medier er sørgelig mangelfull.