FAN #13: Mike Reed

Mike Reed og the Chicago Sound

Chicago, the Windy City, har en stor og rik musikktradisjon. Spesielt fra og med den Store Migrasjonen, da afro-amerikanere dro fra sørstatene for å søke lykken nordpå, noe som førte til en mangedobling av afro-amerikanere i enkelte byer, har Chicago vært en av de mest sentrale musikkbyene i USA. Den elektriske bluesen oppstod her, i møte mellom innflyttede sørstatsmusikere og teknologiske nyvinninger. Den banebrytende organisasjonen Association for the Advancement of Creative Musicians (AACM) ble dannet i byen på begynnelsen av 60-tallet, og har vært utgangspunkt for mye av den mest kreative jazzen siden den gang med artister som Anthony Braxton, Art Ensemble of Chicago og den etterhvert New York-baserte trioen Air. I senere tid har det stadig voksende miljøet rundt saksofonisten, komponisten og «Norgesvennen» Ken Vandermark stått sterkt (den norske bassisten Ingebrigt Håker Flaten bodde inntil nylig i Chicago), samtidig som folkene rundt gruppa Tortoise forsetter å sette sitt preg på hva som oppleves som the Chicago Sound. La oss heller ikke glemme byens sterke hiphop-scene, med folk som Common, Lupe Fiasco og Kanye West, ei heller den anerkjente platebutikken Dusty Groove Amerika, det smått legendariske plateselskapet Touch and Go (Big Black, Butthole Surfers), og internettkjempen Pitchfork. Selv alt dette er kun et lite utdrag av hva byen har hatt å by på i musikksammenheng.

Den tyskfødte amerikanske jazztrommisen Mike Reed vokste opp rett utenfor Chicago og er etter eget utsagn notorisk opptatt og inspirert av Chicagos musikk- og kulturhistorie. Han startet for noen år siden bandet People, Places & Things sammen med bassisten Jason Roebke og saksofonistene Tim Haldeman og Greg Ward, med det mål å gjenopplive musikken fra en undevurdert og lite innspilt periode i Chicagos musikkhistorie, tiden mellom bebopens storhetstid og til avantgardejazzen representert ved medlemmene i AACM.

På slutten av 50-tallet samlet mange av Chaicagos jazzmusikere seg og jammet etter at deres respektive spilljobber var unnagjort, slik swingmusikerne gjorde det på 40-tallet og som ble begynnelsen av bebop-jazzen. Chicagos jamsessions var derimot preget av forsøk på å kombinere hardbopen som byen var anerkjent for med ideer fra avantgardejazzen, muligens inspirert av Sun Ra som bodde i byen i årene 1945 til 1961, og som mange av byens musikere hadde spilt med. Chicago-jazzen fra denne perioden er ikke så mye frijazz, slik man kan kjenne den fra for eksempel Ornette Coleman og Albert Ayler, men snarere en mer løsluppen og swingdrevet form for hardbop, gjerne kalt fribop i disse dager, og la grunnlaget for mye av musikken som kom ut av AACM-miljøet. Mye av denne musikken forble uutgitt, og av det som ble gjort tilgjengelig er mye gått ut av produksjon.

Det er dette Mike Reed og hans kumpaner har satt som mål å gjøre noe med, ved å ta opp igjen arven fra denne tiden og kombinere den med de yngre kreftene og ideene i dagens Chicago-jazz. I 2008 ga de ut Proliferation, en forholdvis stright ahead men fantastisk medrivende og hardtswingende hardbop-plate som hyller Chicago-helter som bassisten Wilbur Ware, trommis Walter Perkins og poeten og vokalisten Oscar Brown Jr.. Oppfølgeren About Us kom ut i fjor, og er en noe mer variert utgivelse hvor de mer drivende elementene blir balansert med nesten minimalistiske ballader, som den nydelige «First Reading: Paul's Letter to the Ephisians», en komposisjon som forøvrig peker både mot Art Ensemble of Chicago og byens post-rock og dermed trekker atter nye linjer i byens musikkhistore.

I disse dager foreligger den tredje utgivelsen i serien, Stories and Negotiations, spilt inn live i 2008, passende nok i Chicagos Millenium Park. I tillegg er bandet denne gang utvidet med tre av byens eldre garde, trompetisten Art Hoyle, multiinstrumentalist Ira Sullivan og trombonist Julian Priester, som blant annet tidligere har spilt med Sun Ra. Sammen med Jeb Bishop, også trombone, virker bandet på Stories and Negotiations som et mini-storband og dermed også mer likt de tidlige utgivelsene til nevnte Sun Ra samt AACM-grunnleggeren Muhal Richard Abrams. Samtidig låter det friskt og høyst levende. Mike Reed og kompani viser med sitt prosjekt for tredje gang at man ikke trenger og høres ut som et hyllestband selv om man låner ideer fra en tidligere tidsalder.

Tre plater som muligens har lagt grunnlaget for Mike Reed's People, Places & Things:

Wilbur Ware Quintet – The Chicago Sound
Thelonios Monks kanskje beste bassist spilte i 1957 inn sin eneste plate under eget navn sammen med bysbarnene Johnny Griffin og John Jenkins på saksofoner, Junior Mance på piano, mens Wilbur Campbell og Frankie Dunlop vekslet om å tromme. En herlig frenetsik hardbop-plate som er en av undertegnedes favoritter i sitt slag.

Oscar Brown Jr. - Sin & Soul
Selv om ingen av Mike Reeds plater har vokalinnslag, er det liten tvil om at Oscar Brown Jr. som poet og aktivist har vært med på å sette sitt preg ikke bare på Mike Reed men også Chicago som jazzby. Brown skrev tekstene på Max Roach sin legendariske We Insist! - Freedom Now Suite, og på sin egen Sin & Soul fra 1960 kombinerer han humor og alvor med bopdrevet R&B.

Muhal Richard Abrams – Blu Blu Blu
AACM-grunnleggerens plate fra 1991 er kanskje noe mer preget av avantgardiske ideer enn Mike Reeds musikk, men måten han kombinerer kollektiv improvisasjon og et drivende mini-storband med friere uttrykk, og sammensmelting av musikalsk arv med framsynthet, ligger tett opp mot People, Places & Things sin seneste utgivelse.

Chris Monsen

NB: Fan Fanzine er et gratismagasin om musikk, av og for fans. Det finnes kun i papirutgave. Artiklene som er postet på denne bloggen er lagt ut som de var da de ble sendt til redaksjonen, og er følgelig uten bilder og artwork. Mange er skrevet off the cuff, og kan derfor ha et noe muntlig eller blog-aktig preg.