FAN #2: Air – lufta er for alle

Få sjangre har dratt så liten nytte av CD-æraens nyutgivelses-bonanza som jazz fra 70- og 80-tallet, spesielt om den har hatt avantgardiske trekk. I stedet har denne delen av jazzen fått et nytt liv via blogger som Destination: OUT, som har spredd det glade buskap og sendt entusiaster og andre nysgjerrige på leting etter vinyleksemplarer. Jazz er på mange måter blitt et undergrunnsfenomen, hvis du ikke heter Diana Krall, vel og merke. Når en fransk duo i tillegg har gjort bandnavnet ditt til sitt eget er man nærmest dømt til å leve i obskuritet.

At debut-skiva til jazztrioen Air, Air Song fra 1975, nylig ble reutgitt på Candid/Why Not er derfor en liten sensasjon. Trioen – Henry Threadgill på saksofoner, Fred Hopkins på bass og Steve McCall på trommer – sprang ut fra Chicago-baserte Association for the Advancement of Creative Musicians sammen med bl.a. Art Ensemble of Chicago, og brukte friheten fra arven etter Ornette Coleman og likesinnede til å improvisere over kjente ragtime-komposisjoner. Senere flyttet de til New York og ble involvert i den kreative Loft Jazz-scenen, noe som bidro til å gjøre Air til en hardtsvingende trio.

I frijazzen lå det et likhetsideal; en slags speiling av Civil Rights-kampen. Man ville bryte med «solist/komp»-konvensjonen, og istedet la alle bli mer delaktige i helheten. Få klarte dette like godt som Air. Selv om Threadgills saksofon ofte bærer melodiene, får Hopkins kraftige og elastiske basslinjer mye plass til å drive komposisjonene framover, mens McCall utnytter sin rytmiske sans til det fulle, alltid i herlig samspill. Resultatet er en dynamisk, drivende og fengende form for avantgarde-jazz full av både vidd såvel som alvor.

Air Song er en sterk debut, men det stopper ikke der. Den mer hardtslående andreskiva med den talende tittelen Air Raid (1976) er kanskje enda bedre, men spesielt klassikeren Air Lore (1979) og 80 Degrees Below '82 (1982) burde sjekkes ut av alle som lurer på om det var liv i jazzen etter 60-tallet. Man får bare håpe at også de tre sistnevnte snart vil komme i nye utgaver.

Chris Monsen

NB: Fan Fanzine er et gratismagasin om musikk, av og for fans. Det finnes kun i papirutgave. Artiklene som er postet på denne bloggen er lagt ut som de var da de ble sendt til redaksjonen, og er følgelig uten bilder og artwork. Mange er skrevet off the cuff, og kan derfor ha et noe muntlig eller blog-aktig preg.